Skip to Content

Verdig kaninliv - en debatt fra innekaninforumet

Kristine
Flere mener at så lenge kaniner har et passe stort bur, vann og mat, har den alt den har behov for. Den har ikke behov for å komme ut av buret ofte, og langt fra hver dag". Hva mener dere om dette? Jeg er sterkt uenig i denne påstanden, og mener at kaniner ikke skal sitte i bur mesteparten av livet.

Dessuten skjønner jeg ikke poenget med å ha kaniner når man ikke vil være mye sammen med de? Det finnes de som har flere titalls kaniner, og skylder på at siden de har så mange kaniner, får ikke alle komme ut så ofte. Hva er dette for noe egentlig?

Man velger jo selv hvor mange kaniner man vil ha, og man bør ikke skaffe seg flere kaniner enn at alle får komme ut hver dag. Synes synet mange har på kaniner er ganske misforstått. Når kaniner ikke får komme ut av burene sine særlig ofte, vil de jo bli passive og godta dette livet, fordi de ikke vet om noe annet. Hva mener dere om hvordan en kanin skal ha det? Hadde vært intr å høre andres meninger også

Agnes
Jeg mener at et liv mest mulig likt kaninens liv i det fri er det ideelle for en kanin. Selvfølgelig uten dens naturlige fiender, men et kaninhold som tar hensyn til kaninens naturlige behov.

De krav jeg stiller for at en kanin skal ha et verdig/ideelt liv er:

- Slippe å lide unødvendig.
- Få rett og sunn mat i riktig mengde.
- Alltid ha tilgang på godt høy og rent vann.
- Ha god plass, og utfordrende "bur/område". (Hyller,klatremuligheter).
- Få mye kos og oppmerksomhet av enten eier eller annen kanin.
- Bli kastrert om den ikke går aktivt i avl og blir plaget av hormoner.
- Og generelt bli behandlet med respekt for dyrets natur og innstinkter.

Ida
Jeg synes dyr skal være en del av familien, uavhengig om det er snakk om en hund, katt eller en kanin :) Dette innebærer at dyret får tilbringe mye tid hver dag med "familien" i en eller annen forstand. Jeg er også skeptisk til bruk av bur, men ofte er det nødvendig å kontrollere hvilke deler av huset dyrene får adgang til. Jeg har gode erfaringer med bruk av kaninvennlige rom som kjøkken og bad i motsetning til bur i forhold til kaniner. Dette er jo også metoder som er vanlig å bruke med hunder og katter også.

Cecilie
Jeg er veldig enig med Agnes her. Kaninen er og blir en kanin, og man må legge forholdene til rette for den som kanin. Kaniner har ikke behov for menneskelig kontakt, og omgang med mennesker er ikke noe jeg setter som et krav for at en kanin skal ha et godt liv. Kaniner kan ha et vel så godt (og gjerne bedre) liv uten menneskelig kontakt. Men de er nå kjæledyr for de fleste av oss, og da er menneskelig kontakt en stor del av kaninholdet.

Kaninen skal få oppfylt sine livskrav, som rett mat i rett mengde, god nok plass og et rikt nok miljø så den ikke blir apatisk eller får stressuvaner (atypisk adferd). I tillegg til dette bør den få sysselsetting slik at den får nye sanseinntrykk og opplever noe, livet blir svært kjipt om det aldri skjer noe. Den skal selvsagt også få veterinærhjelp ved behov og slippe å lide i utrengsmål.

En kanin som bor uten menneskelig kontakt i et stort og fint bur med bra interiør og kaninvenner i nærheten den kan kommunisere/se/lukte med og får den maten den trenger kan ha et minst like bra liv som en frittgående innekanin med mye menneskelig kontakt. Kaniner har ikke krav om rene gulv og myke tepper naturlig, og bryr seg ikke om det, ei heller å bli klappet av mennesker.

Det værste kaninholdet (av det vanlige kaninholdet altså) er enslige kaniner i utebur nederst i en hage bestående av fire vegger, gulv og tak, med høy og flis på gulvet og gnagerblanding i en skål, og thats it... en gang om dagen kommer mor i huset ut og fyller skåla, for ungene har gått lei, og mora har ikke noe til overs for dyret, men gir det mat fordi hun vet hun må... Det er det tristeste jeg vet. Kaniner i små bur i en avlsstall har det mye bedre, da de har det sosialt med artsfrender i det minste og det blir passet på at de er friske. Men mye kan gjøres i slike staller, og det er på vei til å bli en endring, da mange av "de gamle gubbene" forsvinner og nye, unge oppdrettere kommer til, som har en litt annen oppfatning om kanin.

Mine kaniner bor alle i bur, men jeg har stor tro på at de har det fint likevel.

Harefrøken
Jeg synes det er forskjell paa hva man mener er et verdig liv og hva man mener er et optimalt liv for en kanin. Noen har kaniner som kjäledyr og gir dem derfor mye menneskelig kontakt og mener at det er optimalt. Jeg kan ikke se at det er uverdig. Jeg kan heller ikke se at det er uverdig aa ikke gi dem menneskelig kontakt. I grunnen synes jeg Kristine svarer ganske godt selv paa hva som er et verdig/uverdig liv for en kanin. Kaniner, som alle andre levende vesener, trenger mat, stell og stimulans, baade fysisk og sosialt. Saa finnes det ganske mange maater aa tilby det paa, enten man har familiemedlemskaniner eller hovedsakelig kaningaardkaniner. I og med at dette er et innekaninforum vil jeg imidlertid tro at de fleste har kaniner som er mye sammen med mennesker.

Fant
Det er jo også forskjell på en enselig kanin enn to kaniner sammen. En enslig kanin har mere behov for å være sammen med eieren sin ofte (selv om det ikke kan ta plassen for en kaninvenn). Jeg prøver å ha Chinny mest mulig ute, men med alle skoledagene og feriene kan det bli vanskerlig, så jeg har hun ute når jeg har tid til å vere sammen med henne i mange timer... Synes det går greit jeg. Vet ikke hva dere synes, men?

Kristine
Så det er altså greit å ha kaniner i et stort bur uten å komme ut? Tviler på at det finnes bur som er så store at kaniner fint kan leve bare der. Det jeg mener er at det er flere som bare har kaniner i bur, og skjønner ikke hvilken glede en kanin kan ha av et sånt liv.

Cecilie
Jeg mener at det helt klart går an å lage store nok, og stimulerende nok (er ikke kun plass det går på) bur til at kaniner kan leve kun der, og da helst flere sammen, så langt det går. Om det er et bur eller en innhegnig kommer jo an på definisjonene, selv skiller jeg på at bur ofte er opp fra bakken og har tak over uten at det blir høyde for oss mennesker i det, mens en innhegning ofte er på bakken og ofte med ståhøyde/høde nok for oss mennesker å bevege oss i den.
Jeg tror ikke kaniner blir noe lykkeligere av å ha uendelig mye plass, så lenge de har NOK plass til å dekke sine behov hva gjelder egne små territorier, nok plass for bevegelse og nok stimulans til å holde seg i aktivitet. Og det skal ikke mange kvadratmeterene til for at en liten kanin får dette.
Jeg tror det er stimulansen kaninen får i buret sitt (enten det er kjempestort eller moderat stort) som er avgjørende, ikke plassen i seg selv. Og stimulansen gis best ved at interiøret endres iblant. Et stort bur med samme interiøret dag ut og dag inn blir lite stimulerende selv om plassen er stor, i forhold til et mindre bur hvor det skiftes ut interiør iblant. Og når jeg her bruker stort/mindre bur mener jeg likevel bur på flere kvadratmeter, ikke slike små bur man vanligvis har kaniner i.

Selvsagt er det ypperlig med frittgående kaniner som bor i et helt hus og har mye spennende som skjer daglig, men det er svært få kaniner som har det slik, og kaniner kan fint ha et verdig liv med langt mindre "luksus".

Jeg ser på mine hvor stor pris de setter på de store burene, og hvor våkne og atletiske ungene har blitt av å vokse opp i et 2kvm bur over 2 etasjer med 3 ekstra hyller. Stor forskjell fra å ha dem i 0.5kvm bur (som er vanlig) på en flate uten aktiviseringsmuligheter. Og jeg gleder meg til den dagen jeg får egen kaninstall, som jeg kan bygge permanente bur i. Jeg ser nemlig ikke det å ha kaniner i bur som noe negativt, det er MÅTEN man har kaniner i bur på som teller.

Kristine
At kaniner ikke har behov for menneskelig kontakt gjelder ikke for mine. De har store bur og har flere ting å gjøre i buret. Dessuten har de kompostgårder på 42 ruter som de er i hver dag, i tillegg til en annen innhegning. Men likevel er de alle 6 avhengi av menneskelig kontakt;-)
Men her er det sikkert en tilvenningssak. Hvis de ikke har vært vant med mennesker, bryr de seg nok heller ikke, så lenge de har fine bur og får aktivisert seg nok.

Å ha kaniner i vanlige bur og aldri ta de ut syntes jeg er grusomt å se. Det værste er at det er flere kaniner som har det slik idag. Vet om de med flere titalls kaniner ,som bor under slike forhold. De må jo kjede livet av seg. Kaniner er ikke skapt til et slikt liv. Har jo sett hvor forandret kaniner som kommer fra slike forhold blir, når de kommer til andre som bruker mye tid på de utenfor buret. De blir jo helt andre kaniner. Istedet for å sitte likegyldige i buret, kommer de heller frem mot buråpningen og tigger om å komme ut. Jeg er sterkt imot slik form for kaninhold hvor kaniner bare sitter i slike bur.

Det er min mening ihvertfall

Ida
Etter å ha lest spørsmålene og svarene litt mer grundig kan jeg legge til litt da. Jeg er uenig i at man skal tilstrebe et så naturlig liv for kaninen som mulig. Jeg mener dette er så vanskelig at det er bedre å ha et kaninhold som er ganske forskjellig fra kaninens naturlige liv. Med mindre man har en svær hage inngjerdet for at kaninene ikke skal rømme med store flater hvor kaninene kan løpe og busker de kan gjemme seg i osv synes jeg ikke man kan si man har et kaninhold som ligner kaninens naturlige liv. Jeg er enig i at kaniner ikke trenger en menneskefamilie eller mye menneskelig kontakt dersom de har selskap i andre kaniner, men jeg ser ikke på to kaniner i hvert sitt bur som kaniner som har selskap i hverandre. Greit nok de kan lukte hverandre og kommunisere, men jeg mener dette ikke er tilstrekkelig sett i lys av kaninens liv i det fri. For at kaninen skal få nok selskap mener jeg derfor at kaninen enten bør kastreres og bo sammen med en eller flere andre kaniner, noe som altså ikke er naturlig for kaninen. Eller så bør den bo inne som et familiemedlem og ha mye kontakt med mennesker. Ideelt sett begge deler er min mening.

Jeg vet jeg nok engang kommer litt på siden av diskusjonen, men jeg er rett og slett mer opptatt av at kaniner skal ha et best mulig liv i motsetning til et verdig. Det er det jeg synes er spennede med kaninhold og derfor syns jeg også det er mer spennende å diskutere. Hva som er et verdig kaninliv er fastsatt i dyrevernloven og det er at dyret ikke skal lide. Så kan man tolke meningen av det uttrykket. Altså behandling/avliving hvis dyret er sykt, plass til å bevege seg, mat og vann, reint bur. Men selsagt er det forskjellige meninger om hva som er verdig, og hvert fall for dyr. Bare for å avklare litt så syns jeg ikke en kanin lever et "uverdig" liv i bur, men burdyr er ikke et dyr jeg ville hatt :) Hvert fall ikke i ordets vanligste betydning. Jeg har hatt hamster, degus, mus, chinchilla og kanin i bur, men har i den seinere tid funnet ut at jeg ikke liker å ha et slikt dyrehold selv. Det føles ikke naturlig lenger.

Det er mange forskjellige meninger om kaninhold, selv her på dette forumet hvor alle medlemmene har veldig mye kunnskap om kaninhold og er oppriktig interessert i å gi kaninene et så godt liv som mulig ut fra de ressurser de har. Men det finnes ikke fasitsvar, bare forskjellige gode måter å gjøre ting på. Og mange sterke meninger

Agnes
Så morsom diskusjon!

Ida, er det så stor forskjell på en frittgående innekanin og en kanin i det fri da? Innekaninen har som oftest et stort område med ting den kan klatre på og gjemme seg under. Den har også den maten og det vannet den trenger og har selskap av enten en annen artsfrende eller eier, ofte begge deler. Det eneste vi har fjernet her er hormonene (om dyret er kastrert), noe som er det rette om kaninen ikke skal avles på. Jeg mener her at man bør kastrere alle dyr som ikke skal avles på, tenk hvor slitsomt det må være å stå i en stall med 10 andre kaniner, og ha masse hormoner som sier til deg at du må finne deg en make og få barn? "Parresyke" hanner er jo bare rett og slett overhormonelle og plages jo virkelig. Det er noe av det værste jeg ser. Men det finnes jo masse unntak også, ukastrerte dyr som knapt nok viser hormonell adferd når de skal parres. Men dette ble lit off-topic!

Vi har også fjernet dyrets naturlige fiender, som også er et stressmoment for kaninen. Så det vi har gjort med frittgående innekaniner er å flytte mye av dyrets naturlige liv inn i et hus og fjernet så mange stressmomenter vi klarer. Ingen hormoner, ingen fiender, alltid mett og aldri tørst. Jeg mener et mest mulig natur-likt liv, men tror ikke en kanin bryr seg om den gjemmer seg under en sofa eller en busk.Verdig