Skip to Content

Kaninavl, drektig kanin og kaninunger


Tillitsfulle unger på ca. 3 uker.
Et problem man kan støte på er at man blir for nært knyttet til disse små englene og har vanskelig med å gi dem fra seg. Det er ikke vanskelig å tenke seg når man ser disse herlige små nøstene
.

Bildene viser kaniner av rasen minirex. For mer info om rasen se Myosotis nettside.

kanin.org anbefaler alle lesere å først lese igjennom artikkelen "Hvorfor man ikke ukritisk bør sette kull på kaninen" før man tar for seg stoffet i denne artikkelen og eventuelt vurderer å avle på kaninen sin.

Generelt:
Før man går i gang med avl må man vurdere om det passer, at kaninene egner seg for avl og at man har nye hjem for ungene. Man må sette seg godt inn i hva det innebærer å ta et kull før man går i gang. Man skal ikke avle bare for å avle, men ha et mål med avlen og en grundig plan for kullet. Det er en fordel å kontakte kaninens oppdretter om råd før man avler med kaninen.

Man skal huske på at en hunn av dverg- eller liten rase godt kan få 8 unger. Man må kunne finne gode hjem til alle, salg av unger til dyrebutikk er absolutt ikke å finne gode hjem!

Det er tidkrevende å ha et kull kaninunger i huset. De skal sosialiseres og håndteres hver dag så de blir tamme og gode kjæledyr for nye eiere. Man må også se til at buret er passende for avl, at hunnen har en egnet redekasse og at hunnen som skal ha ungene får bo alene i buret under drektighet frem til ungene avvennes. Man må tenke på at det kan være vanskelig å re-introdusere en kanin som har vært utenfor gruppen så lenge til gruppen igjen, og man kan være nødt til å holde dem separat.

Det kan bli komplikasjoner som man må være forberedt på, som fødselsproblemer (sjeldne), syke unger, mammaen tar seg ikke av ungene osv. Dette kan gi høye dyrlegeregninger, samt kreve mye ekstra tid.

Når alt det er sagt er det å oppleve et kull fra utvelgelse av foreldre til ungene flytter til nye hjem en veldig fin tid, med mye glede. Om man har gjort alle forberedelser og gjør tingene rett er det å få kull ukomplisert og givende. Er hunnen en familiekanin kan det å få kull lære barna i familien nyttige ting om ansvar, hvordan man skal omgås dyr og det at ungene til slutt må flytte.


Kjønnsmodning:
Kaniner blir kjønnsmodne rundt fire mnd alder. Allerede ved 10 ukers alder bør hanner og hunner skilles for det hender noen er tidlig ute. Hannene blir ofte kjønnsmodne før hunnene og kan begynne å sloss seg i mellom og mase unødvendig på hunnene. Kjønnsmodne hanner kan ikke sitte sammen. Kjønnsmodne hunner kan sitte sammen hvis de ble satt sammen på nøytral plass (verken den ene eller den andre hunnens territorium), og de har god nok plass, selv om det anbefales at ukastrerte kaniner har separate bur. Vær allikevel litt forsiktig og følg godt med de første dagene til de har roet seg. Unntak forekommer!


Ikke ønskelig i avl

Et godt valg


Utvelgelse av avlsdyr:
Kaniner man vil bruke i avl bør være innenfor de kriteriene rasestandarden sier. Det anbefales ikke å avle på kaniner av ukjent avstamning. Det er kun raseindivider eller andre individer som kan tilføre en rase/type noe verdifullt man skal bruke i avl. De skal være fri for arvelige defekter som bittfeil og fysiske feil (feil benstilling, veldig svak frempart eller kantete rygglinje er de vanligste feilene).

Rådfør deg med en oppdretter av rasen eller annen person som kjenner rasen før du setter i gang med avl. Da kan du få verdifull hjelp til å velge rette avlsdyr.


Når og hvordan?
Kaniner kan settes i avl fra ca. 6-7 mnd alder. Det er viktig at hunnen er ferdig i kroppen før hun settes i avl. Hun skal altså ha vokst seg til og fått en voksen kropp. Første kullet skal en hunn ha før hun blir 2 år. Dette fordi eldre hunner kan få mye større fødselsproblemer enn yngre hunner ved at fødselsveien tettes av fettvev og/eller at bekkenet stivner og tettes gradvis. Det samme gjelder om man vil ha flere kull på en hunn skal det være max 1,5år mellom to kull.

Hunnene er stort sett paringsvillige hele tiden, bortsett fra noen dager innimellom, i avlssesongen. Innekaniner kan godt være paringsvillige hele året. Dette fordi det er paringen som utløser eggløsning. Hunnen skal settes inn til hannen for paring. Dette fordi hvis det gjøres omvent vil hunnen forsvare territoriet sitt mot inntrengeren og hannen på sin side vil være for opptatt med markering at han glemmer å pare seg. Så hunnen settes inn til hannen, som tar godt imot henne og går rett på sak. Er ikke hunnen villig tas hun ut og man prøver neste dag.

Hvis hunnen er villig bør de få paret seg 2-3 ganger. Dette øker sjansen til befruktning. Man skal skille hannen og hunnen etter paring. Dette fordi hannen vil fortsette å mase på hunnen selv etter hun ikke vil mer, og de kan begynne å sloss.


På bildet her har en drektig hunn gravd en hule i en høyball
(ikke planlagt fra eiers side..)


Drektighet:
Kaniner går drektige i 28-32 dager, vanligvis 31. Allerede etter 12 dager kan fostrene kjennes ved at man forsiktig kjenner på magen mellom lårene.

Det er viktig at hunnen får et hus eller en kasse å ha ungene i, senest to uker før fødsel. Hunnen skal heller ikke løftes på eller forstyrres i denne perioden. Hun kan flyttes forsiktig ut i luftegård om hun er vant til dette, mosjon er bra. Hun skal ikke gås med i sele siste 2 ukene av drektigheten, og skal ikke hoppes med under hele drektigheten.

Hun vil i drektighetens første del grave og rote mye i buret. Det er denne perioden hunnen i det fri ville gravd ut en redehule. Det redet hun bygger skal ikke røres. Høy skal hun få rikelig av og gjerne mer strø enn vanlig (så hun får gravd i noe).

Hunnen skal få samme mengde kraftfôr gjennom hele drektigheten, men fôrtypen kan med fordel endres til et oppdrettsfôr. Hun trenger litt mer proteiner og mineraler når hun skal lage foster. Siste par dagene kan hun miste matlysten, dette er helt normalt.


Nyfødte unger.

Samme unger 1 uke gamle.


Fødselen:
Fødselen skjer oftest på natten og er fort unnagjort. Hunnen må få være i fred og trenger ingen hjelp. Problemer er sjeldne. Om man derimot ser at hunnen sitter lenge med veer uten at noe skjer må man gripe inn. Sjekk om det sitter en unge i fødselsveien. Gjør det det og du får tak i den dra den ut (forsiktig). Slike fastklemte unger er oftest døde. Om du mistenker problemer kontakt veterinær. Det hender hunner ikke klarer å få ut ungene, og da er døden eller et keisersnitt hos veterinær eneste mulighet.

Etter fødselen, når hunnen har spist og slappet av litt, kan hun tas ut av buret så man kan se i redet og sjekke at hunnen er frisk. Sett hunnen et sted hun ikke ser redet og gi henne litt eple. Man kan forsiktig og rolig kjenne etter i redet. Det skal være varmt og tørt med rikelig med ull. Er det slik lar man det være i fred. Er det derimot kaldt eller uten ull må man gjøre noe. Først må ungene finnes. Lever de legges de i redet, eller i en ullsokk el.l. hvis redet er uten ull. Hua kan forsiktig legges på ryggen og nappes på buken så reiret blir foret. Ulla legges i reiret og ungene også. Er ungene døde fjernes de. Nå kan hunnen settes tilbake.

La henne få fred til neste dag. En gang om dagen kan hunnen tas ut av buret og redet sjekkes. Tell over ungene og se etter at alle får mat. Denne håndteringen er verdifull for ungene, som blir vant til dette fra ung alder.


Fôring fra fødsel til avvenning:
Hunnen bør nå få økt mengde kraftfôr for det er energikrevende å lage melk. Første 2 ukene økes mengden gradvis til dobbel mengde. Når ungene er 3 uker og begynner å spise kraftfôr selv økes mengden gradvis til: hunnens normalrasjon + normalrasjon x antallet unger.

Eks:
Hunnen får normalt 0.5dl og har 4 unger. Da er total mengde 5x0.5dl=2.5dl. Denne mengden økes det altså til gradvis mellom 3 og 5 uker. Man må også her følge med på avføringen både hos mor og barn. Når ungene er fra 4uker og til avvenning kan det hende det lønner seg å fôre hunnen separat så hun får nok kraftfôr og at ikke ungene får for mye. Vær oppmerksom på at dette er veiledende, man må selvsagt justere etter hvert enkelt tilfelle.


18 dager gamle står de ustøtt
på bakbeina og pusser seg,
om enn noe ugrasiøst ;)
.


Ungenes utvikling:
Etter 9-11 dager får ungene øyne. Frem til nå har de vært både døve og blinde. Etter ca. to uker begynner ungene å komme ut av reiret på egen hånd. Ved 3 ukers alder begynner de å spise fast føde.

De blir stadig flinkere og flinkere på kroppskontroll og har masse energi. Utfluktene blir lengre og lengre og de utvider horisonten. Frem til 4 ukers alder er de uredde og bekymringsløse, men fra 5 ukers alder begynner de å lære mer om hva som er farlig og hva som er trygt. Dette er derfor en viktig sosialiseringsperiode hvor oppdretter bør miljøtrene ungene.

Ungene kan avvennes fra 6-7 ukers alder. Utviklingen til ungene er det som avgjør når de kan avvennes. De skal spise fast føde selv og være i god form. Da bør hua flyttes til et nytt bur og ikke ungene. De er mindre motstandsdyktige mot sykdommer og bør bli i buret.

Minst en uke etter avvenning skal ungene gå sammen før noen flytter. Dette så oppdretter kan se at de takler overgangen bra og spiser bra selv. Ungene skal altså ikke flytte før de er 8 uker gamle. For at ungene skal bli tamme er det viktig et de håndteres mye når de er små.




En pappeske kan være veldig spennende.
Den kan også soves i.
(5 uker gamle)




6mnd gammel. Snart klar for sitt første kull.

Neste kull:
Om man ønsker å ha flere kull på hunnen må man vurdere dette nøye. Var forrige kull vellykket? Fikk du solgt ungene uten problem? Taklet hunnen å ha kull på en bra måte?

Hunnen kan pares igjen tidligst tre uker etter fødsel. Det er best om du venter til etter ungene er avvendt og solgt, så ser du at du finner gode hjem til forrige kull før du setter i gang med et nytt kull. Uansett må hunnen være i god kondisjon før hun pares igjen.

Hunnen skal senest pares igjen 1,5 år etter siste kull, dette av samme årsak som at hunnen ikke skal være mer enn 2 år før hennes første kull. Hunnen bør ikke få mer enn max 3 kull per år, vanlig er 1-2 kull per år hos de fleste oppdretterne.

Om hunnen holdes i gang i avlen, gjerne med minst ett kull per år, kan hun få kull til hun er 4-6 år. Man må se på hunnens kondisjon etter kullene, om melkemengden hennes går ned eller om hun generelt gir mindre per kull. Når dette skjer kan hunnen pensjoneres fra avlen.

For mer informasjon om kaninavl anbefaler vi at du besøker Kaninavl.no, hvor du i tillegg til grunnleggende info også finner et forum hvor du kan få og finne konkret hjelp og tips.