Skip to Content

Lulubelle

Vi er en liten familie på vestlandet, som består av Lulu, matmor og matfar. Lulu er en mellomstor blandingskanin, med herlig løvemanke og masse kinnskjegg. Matmor kjøpte Lulu en sommer for snart to år siden, da hun var vokst opp med kaniner og savnet det å ha kjæledyr. Siden vi bor i en liten byleilighet passet det godt med en kanin, de trenger ikke like stor plass som f.eks. en hund.

Først bodde Lulu på kjøkkenet, i et stort kaninbur. Vi begynte dotrening nesten med en gang, og etterhvert kunne hun være løs på kjøkkenet hele døgnet. Innimellom tok vi henne med ut i stua, for å gjøre henne bedre kjent med oss og omgivelsene. Etterhvert fikk vi sikret stuen nok til at Lulu fikk flytte ut av kjøkkenet. Buret ble stående igjen, slik at Lulu ble helt frittgående.

Lulu har fått et hjørne i stua til seg og sitt, her har hun dokasse og høyhekk. Siden hun ble sterilisert har hun vært helt renslig, og vi trenger bare bytte strø i dokassen to ganger i uken. Under sofabordet står vannskålen hennes, og der får hun også servert pellets og grønnsaker. Det visst en fin soveplass også, så Lulu ligger ofte så lang hun er og dupper litt under bordet.

Lulu er en typisk kanin, det vil si at hun er mest våken i skumringstidene. Hun sover og slapper av fra sen morgen til utpå ettermiddagen, bare avbrutt av litt høyspising innimellom. Når vi står opp om morgenen, er hun som regel våken og kommer bort for å få litt kos og gjerne en godbit. Når vi drar på jobb, legger hun seg for å sove helt til vi kommer hjem.














Når vi kommer hjem fra jobb, er hun fortsatt litt trøtt, men hun kommer gjerne for å hilse på før hun sover litt til. Hun våkner skikkelig til når vi mennesker spiser middag, for da får hun som regel litt grønnsaker. Så da sitter vi der, samlet rundt og under sofabordet og spiser. Etter middag slapper vi mennesker av på sofaen, mens Lulu tar seg en vask. Kaniner er svært renslige, og bruker mye tid på å vaske seg.

Selv om Lulu er for en voksen dame å regne, liker hun fortsatt å leke. Hun har flere leker tilgjengelig, f.eks. pappesker som hun graver i, tyggeleker, og en liten stråball som hun kaster rundt på.

Noe av det morsomste hun vet, er å løpe fram og tilbake mellom stua og soverommet. Da spinner hun avgårde og legger inn noen gledeshopp på veien. En vanlig runde starter gjerne under sofaen, går ut under sengen på soverommet, tilbake til stuen og en runde rundt sofabordet før hun fyker inn under sofaen igjen. Enda gøyere blir det hvis vi ser på henne og ler litt, da slenger hun gjerne inn et ekstra gledeshopp eller to.

Når det nærmer seg leggetid for menneskene, pleier Lulu å ville kose litt. Det beste er nok å bli klappet på nesa og pannen, og å bli klødd litt bak ørene og i kinnskjegget. Hvis man er flink til å kose, legger Lulu seg langflat og lager koselyder med tennene. Da må man helst bli sittende en stund, for Lulu kan slite ut selv den sterkeste kosearm.

Etter kveldskosen, er det pelletstid for Lulu. Hun elsker pellets, og kan knapt vente til vi får satt fra oss matskåla før hun begynner å spise. Hun er også glad i papayatabletter, som hun får for å motvirke hårballer, og tørkede bananer og epler. Tørket frukt er fullt av sukker, så det får hun ikke så ofte. Hovedforet til kaniner er høy, og Lulu har alltid masse høy tilgjengelig i høyhekken sin.

Vi har ikke angret et sekund på at Lulu fikk flytte inn til oss, og håper vi får ha henne med oss lenge. Det er ingen tvil om at kaniner er dyr som fortjener, og liker, å bo sammen med oss mennesker.