Skip to Content

Rabalder

Rabalder, eller Balder som er hans daglige navn, er en 2 1/2 år gammel rex-kanin som for tiden bor i Trondheim. Han kom til meg fire mnd gammel, rett fra oppdretter. Bare få dager senere ble han kastrert, og har siden vært en svært renslig og harmonisk (lat?) kanin.

Balders inneområde gikk gradvis fra bur til hele leiligheten, etter en periode med sikring og observering av de økonmisk ansvarlige i leiligheten. Etter nå å ha hatt frittgående kanin i halvannet år, føles det helt uvirkelig å skulle fast ha han i bur, det er så utrolig deilig å bare la han tusle rundt og spinne energi når han føler for det selv, la han søke kontakt med oss om og når han selv ønsker det - og se han tippe over i velvære i vårt selskap.

Balder trives best hjemme i sitt kjente territorie - han er selvsagt sjefen i leiligheten - og synes reising er helt pyton. Må han ut og reise forsvinner all bråkjekkhet, og byttedyret i han kommer kjapt frem. Men han tøffer seg raskt opp igjen når vi ankommer nytt sted.

Han er en fredelig fyr som aldri har vist noe sinne, og lar seg lett håndtere når det er behov for det. Kos er best med fast underlag under seg, og da kan han til gjengjeld sjelden få nok.

Favorittretten er banan - det er så godt at det kommer rykninger i rumpa hans, men han er såpass matvrak generelt at det meste gjøres for en liten godbit. Favorittplassen i leiligheten er en hylle midt i romdelerseksjonen Expedit fra Ikea. Der har han mulighet for å komme ned på begge sider, og utsikten er formidabel. Mange timer daglig tilbringes der. Sove i romdelerhyllen rager vel som gjøremål nr 1.

Hans største skrekk her hjemme er steking. Så snart det begynner å frese i panna så springer han i en hule og gjemmer seg. Litt byttedyr hjemme også, med andre ord.



Så snart vinduet åpnes opp, er han kjapp til å sjekke ut om det kan finnes rev der ute. Å klare å smette inn på soverommet om døren et øyeblikk står åpen er et av dagens høydepunkt...

Om noen tar seg en klementin eller eple tar det ikke lang tid før selv en dypt sovende kanin våkner opp og inntar tiggepositur. Slik stod han på to i et par minutter sammenhengende (og som vanlig vanker det gevinst etter nok innsats...)Sist men ikke minst hender det at han får komme opp i sengen til oss på soverommet om vi ikke er så trøtte at døren må stenges før han har rukket å løfte hodet opp av pelletsskålen... Også i senga tipper han som regel om han først kommer opp til oss




Ellers fyller han gjerne dagene med høygumling og pappesketrylling - eskene blir rett og slett bortevekk etter iherdig innsats fra hulegraveren Balder - og ikke minst fyller han våre dager med mye kaninkos og sjarm. Jeg hadde aldri trodd at kanin kunne være et så fascinerende kjæleydyr - og faktisk en veldig god kompensasjon for hund og katt når vi nå først bor slik til at den type dyr ikke fungerer. Det startet med burdyr, men det er ikke tvil her hos oss at Balder aldri vil bli annet enn frittgående.