Skip to Content

Innebur II: Monas kaninbur - eget design

Artikkelen ønsker å bidra med tips og å dele erfaringer, og er ikke en fasit på hvordan et bur skal bygges. Bildene er desverre ikke helt gode, men bør kunne gi noen pekepinn på prosjektet underveis og det ferdige produktet.

Med en slik tegning startet burbyggeprosjektet mitt, og jeg brukte tegningen for å legge sammen ca mål på materialene jeg da måtte ha.

Målene: 161,4 cm (lengde) x 60 cm (dybde) og den laveste delen 70 cm høy, den høyeste 90 cm høy. I tillegg kommer jo etasjeflaten på 71,4 x 60. Masse boltreplass. Prislappen ble vel ca 1500 i materialer (plater, plank, skruer, jern, maling, tepper etc).

Utgangspunktet for målene mine var tanken om å bruke kompostvegger i sin helhet i fronten, hvorav dene ene horisontale skulle kunne dras opp i et form for spor, mens den andre skulle sitte helt fast og heller feste taket over 2.etasjehyllen med hengsler slik at jeg også kom til i det rommet for rengjøring etc.

Jeg ønsket et så lett som mulig bur, og valgte ganske lette materialer. Helveggene, etasjegulvet og hyllene bestod av kryssfinérplater som jeg kappet til med en stikksag.

Platene er i utgangspunktet veldig store, noe som kan ses på bildet under, til venstre. For å feste de store platene, ytterveggene, til buret sammen, valgte jeg passelig tykk og bred plank som jeg kappet opp i riktig lengde og skrudde skruer fra utsiden av platen, gjennom denne og inn i planken. Det er viktig å passe på at skruer ikke er festet på en slik måte at det blir skarpe tupper som kaninen kan skade seg på inne buret. Ved å sørge for at skruetuppene forsvant godt inn i treverk med litt tykkelse unngikk jeg dette problemet enkelt.

Kompostveggen som er festet til trerammen på bildet over ble festet på innsiden ved hjelp av skråinn skrudde skruer i hjørnene som satte veggen i spenn, men det ville sikkert vært enklere å bruke u-formede haker som man bare slår inn med en hammer. Selve plankrammen ble forsterket på innsiden med flate jern som jeg skrudde på i skjøtene. Jeg gikk inn på Clas Ohlson og plukket ut en del metallhengsler, flatjern og vinkeljern som jeg så for meg ville fungere de ulike stedene på buret. Ikke minst gikk det med en hel haug av skruer, og jeg hadde også litt ulike lengder ettersom tykkelsen på materialene de skulle feste sammen varierte.

For å få festet 2.etasjegulvet brukte jeg ganske tynne trevinkellister. Disse sprakk opp så lett, så jeg måtte borre hull før jeg skrudde de fast til veggene. Jeg måtte også bruke ganske korte skruer, for å unngå at skruene stakk ut på utsiden av burveggene. Men når disse listene var på plass, var det enkelt å legge gulvplaten ned på kantene som stakk ut. Det ville nok også gått fint å bruke tynn og smal plank i stedet for trevinkellisten jeg valgte å bruke.

Jeg ombestemte meg når det kom til inngang opp til andre etasje. På tegningen tenkte jeg at jeg bare skulle kappe et hull i gulvet, men etterhvert satt jeg med en del plateavkapp som jeg klarte å tilpasse og skru sammen som en "gang" som førte opp til andreetasjen. Den ser man på bildet over her. Platebitene skrudde jeg rett inn i hverandre på den, og det var ikke bare enkelt. Platen er så tynn at den sprekker opp fort, og man må sikte veldig godt for at ikke skruene skal stikke ut på innsiden av "gangen". Men det gikk, og det ble en artig løsning som berget ekstra gulvareal i den øvre etasjen.

På bildet over kan man skimte sporet som den horisontale kompostveggen kommer opp av. Gulvplaten til andre etasje har også kommet på plass, og taket som skal festes med hengsler er kappet til i riktig størrelse og klar til å festes. Får å få buret så estetisk pent som mulig valgte jeg å ikke ha en heldekkende hengslet plate, men tilpasset to små biter som kledde konstruksjonen pent og heller en mindre åpnebar plate utenom. Man kan også se hvordan veggen helt til høyre ligger utenpå og er festet til planken i fronten. Bildene under viser mer av konstruksjonsløsningene fra innsiden.


Buret begynner å bli innredningsklart, og neste skritt er hyller - og det ble også en liten sovehule oppe til venstre som jeg lagde av restmaterialer. Vinkeljern ble brukt for å feste hyller og sovehule, og generelt til forsterkning der det måtte trenges i buret. Jeg gikk også over kanter med sandpapir for å unngå fliser og skarpe kanter. Hovedregelen når man bygger kaninbur - om man ønsker at det skal holde en stund - er å prøve å få så få gnagbare kanter som mulig, og det ble ganske greit med løsningene jeg valgte. Her er sluttresultatet:

Teppebitene ble klippet til og såvidt festet med bittesmå skruer i hjørnene. Både det grønne gressmatteteppet og teppet nederst er syntetiske og viste seg å fremprovosere nakne områder på labbene, og jeg vil derfor anbefale for særlig rexkaniner å være forsiktig med å bruke syntetisk materiale som underlag.

Et annet poeng med buret her er at det ikke er noen bunn underst. Ergo er man avhengig av at kaninen er renslig om man ikke velger å ha en plate også der. Det hører også med til historien at buret ble bygget om i etterkant - det ble satt på høykant (!) for å spare plass. Snuingen ble godt tatt i mot av kaninene, som elsket å ligge helt i toppen med god utsikt. Buret stod åpent mesteparten av dagen, så de hadde mye tumleplass utenfor det også til de lange krumspringene.

Ombyggingen var veldig enkel, siden hyller og gulvetasjen var festet med vinkler og dermed bare kunne skrus av og plasseres på nytt der det var hensiktsmessig. Festet gitter på det som før var bunnen og fjernet blant annet også gitteret som var skrudd fast der hvor toetasjene var før. Man trenger egentlig bare en god dose kreativitet, innsatsvilje og tålmodighet, så kan man få til morsomt bur. Vel, pent ble det vel kanskje ikke etterhvert, særlig ikke etter ombyggingen som ble gjort i etterkant av malingsstrøkene...

Hvorvidt dette buret ville vært enkelt å få ned fra andreetasjen i blokken her vi bor og transportert med seg er jeg usikker på. Da burde det nok vært en plate i bunnen også for å gjøre det mest mulig stabilt. Men vekten var ikke ille, så det ville nok gått. Baksiden av buret hadde en heldekkende plate, men man kunne kanskje med fordel valgt en seksjonsløsning som delte buret i to ved behov om det skulle flyttes en del på.

Buret eksisterer ikke lenger nå. Jeg gikk over til å ha helt frittgående innekanin, og demonterte buret ganske mye før jeg hev en del av det. Noen plater og deler har kommet godt med i forbindelse med sikring av leiligheten, høyhekkkonstruksjon etc, men i dag, to år senere, er det ikke mange spor igjen i leiligheten av buret.

Men skal jammen si jeg hadde mye glede av det så lenge det var i bruk! Det finnes langt enklere måter å lage bur på enn dette, så hovedtanken med denne artikkelen har vært å gi noen tips og dele erfaringer på godt og vondt.