Tips: Våre kunnskapssider
Forfatteren av Den Store Kaninboka, Marit Emilie Buseth, som var med på å starte kanin.org og fortsatt er en viktig drivkraft bak nettstedet, mener forumet har vært viktig for å øke kaniners velferd. Hennes neste bok, Rabbit Behaviour, Husbandry & Welfare, utgis i 2013.

Du kan besøke bloggen hennes her.

Kaninungen vår døde

Tema her er sykdom, skader, unormal helsetilstand og kosthold

Kaninungen vår døde

Innlegg Ann Katrin 17 Apr 2016, 10:48

Hei.
Jeg vet knapt hvor jeg skal begynne.
På tirsdag hentet vi to vakre kaniner av en oppdretter i Halden. De var to søte jenter/søsken.
Tirsdag og onsdag fikk de ro til å settle i sitt nye hjem, men var helt vill etter kos, så fort vi nærmet oss.
De fikk åpent bur i kjøkkenet, da det ikke finnes ledninger der og litt gulvvarme.
Torsdag begynte vi å legge merke til at den ene(snøhvit) som var helt hvit med blå øyne, var litt roligere enn søsteren. Ikke mye, men litt.
Hun fikk kos og kom å satte seg i fange når man var tilgjengelig for henne.

På fredag begynner jeg å forhøre meg med barna og samboeren min om de har sett henne spise noe særlig.
Alle har sett henne spise litt, men alle antok også at hun spiste når vi nødvendigvis ikke var inne hos henne.
Jeg hadde sett henne snuse litt på høyet og drikke litt vann.

I går begynte virkelig alarmen å gå av. Samboeren min og jeg ble gående å kikke for å se om hun spiste, noe hun ikke gjorde.
Hun begynte kanskje å spise litt, noe tygg, men så rygget hun unna. Samme med vann.
Jeg veide henne tilfeldigvis da vi fikk henne på tirsdag. Hun veide da 180 gram, på den tiden var hun 7 uker på dagen.
Jeg veide henne igjen i går og da veide hun 140 gram. Jeg ringte til en veterinær som fortalte oss at dette slettes ikke var bra.
Hun mente at kaninungen måtte være tatt fra mor og morsmelk for tidlig ettersom hun hadde tilgang på samme vann/høy som hos oppdretter.

Vi fikk beskjed om å få opp blodsukkeret først og fremst, ved å gi henne litt sukker. Dette gjorde jeg og de første tyggende så hun ut til å like det, men så ble det brått stopp. Hun rygget unna og ville ikke ha mer en to-tre smaker.
Samtidig dro samboeren min til Asker for å kjøpe morsmelkerstatning, som anbefalt av veterinæren.
Vi matet henne annenhver time med en 5ml sprøyte og gav henne litt sukker innimellom.
Dette med matingen begynte klokken 17:00, etterhvert så jeg at hun ikke ville svelge unna melken og kl 23:00 døde hun i armene mine etter 5 minutter med tung pust.

Følelsene jeg sitter igjen med nå er at jeg tenker på om/hva/dersom/at!?
Søsteren(Snøhetta) hennes var helt klart i godt selskap med henne, de sjekket innom hverandre flere ganger på en time og var veldig kosete med hverandre.
Når jeg ser på Snøhetta nå, får jeg svært dårlig samvittighet og vet ikke hva jeg skal gjøre.
Jeg tenker jo at hun må få seg en ny venn, men aner ikke hvor jeg skal begynne eller hva som er riktig.

Er det noen her som har opplevd det samme? Noen som kanskje vet hvorfor dette skjedde?
De var begge syv uker når vi fikk de, Snøhetta er super frisk og hopper glad rundt og finner på masse sprell, så noe riktig må vi ha gjort.

Tar imot alle tilbakemeldinger med stor takk!
Ann Katrin
 
Innlegg: 1
Registrert: 16 Apr 2016, 17:50

Re: Kaninungen vår døde

Innlegg Oliver4 17 Apr 2016, 13:12

Hei! Så trist å høre. Det er aldri noe gøy dette her.
7 uker er altfor tidlig for en kanin å bli tatt fra mor. Så det kan være noe med det veterinæren sa at hun rett og slett ikke har fått i seg nok riktig næring fra mor helt fra begynnelsen. Kanskje hun allerede var syk ved fødselen av? De er flinke til å skjule ting. Har dere mulighet til å sende henne på obduksjon kanskje? Det gir dere kanskje noe mer svar. Med tanke på den andre lille, ville jeg vært svært nøye med å gi riktig for og riktig mengde - hun er fortsatt liten og skjør. Og følge ekstra med et par uker framover, men det regner jeg med dere gjør :)
Håper det går bra med den andre. Mer svar kan jeg dessverre ikke gi:/ kondolerer så mye! Dere gjorde alt dere kunne få gjort.

Edit; mtp på ny venn ville jeg hørt med dyrebeskyttelsen nær dere bor. Er altfor mange kaniner der ute som har blitt dumpet osv som ikke har noen hjem. Jeg selv har akkurat hentet inn en kanin som dyrebeskyttelsen har hatt med til veterinær for undersøkelser. Hun var underernært og gått løs og alene i ca 3 år (som vi vet om). Hun hadde stygge og lange tenner så mat fikk hun ikke i seg. Hadde ikke jeg og venninna mi fanget den inn hadde den trolig ikke vært her den dag i dag. Snart er hun klar for å komme hjem til meg hvor hun får en kaninkompis som jeg har fra før av - som også trenger kompis. Det føles godt å redde en liten krabat. Man får selvfølgelig ikke reddet alle - men jeg ville absolutt hørt med dyrebeskyttelsen om en kaninvenn. Lykke til.
Oliver4
 
Innlegg: 78
Registrert: 11 Nov 2014, 17:07
Bosted: Østfold


Gå til Helse og ernæring

Hvem er i forumet

Brukere som leser i dette forumet: Ingen registrerte brukere og 2 gjester



cron